Nykommerne 2018

Hvert år deler vi ut Nykommerstipendet til en avgangsstudent som utmerker seg fra masterstudiet ved Institutt for design (Fakultet for KMD, UiB). 

Årets masterutstilling var en av de beste vi har sett, og det var mer utfordrende enn noen gang å velge ut de nominerte til stipendet. Vi landet omsider på fire verdig kandidater. En av dem mottar Nykommerstipendet på 30 000 kroner, tildelt av Sparebank 1 SR-Bank, som vil gi henne verdifull drahjelp i etableringsfasen.



 

«Pust i bakken», Susanne Sagstad Notøy, UiB/KMD

Susanne Sagstad Notøy blir inspirert av:

1. Hverdagen og hverdagssituasjoner, arbeidsplassen i forandring, stress og menneskekroppen – det er dette Pust handler om.

2. Samarbeid mellom design og arkitektur, og designere fra 50- og 60-tallet som ikke «bare» var møbeldesigner eller arkitekt, men begge deler.

3. De norske designerne som er i fronten nå, som Vera & Kyte fra Bergen. Jeg tror det er en heldig tid å utdanne seg som møbel- og interiørdesigner. Faget er nok mer anerkjent nå enn det var for 10-20 år siden. Det gir meg håp og motivasjon.

  1. 4. Design Without Borders – en NGO som bruker design for å bidra til å gjøre livet bedre for mennesker i kriserammede og lavinntekstområder.


Nettside  →
Instagram  →

 

«Hvordan kan jeg, ved hjelp av design, bidra med et tilbud til mennesker som opplever stress på arbeidsplassen?» spør Notøy seg. Med prosjektet «Pust i bakken» vil hun gi mennesker som opplever stress på arbeidsplassen et rom for seg selv – hvor de kan fokusere, ta en pause og en pust i bakken.

Størrelsen på kontorer skal bli mindre, og åpne kontorløsninger og flexiplasser blir stadig mer vanlig. I tillegg gjør moderne teknologi oss mindre avhengig av et fast arbeidssted. Samtidig viser forskning at åpne kontorløsninger fungere langt fra optimalt for alle. Gjennom forskning, intervjuer, analyser og observasjoner har Notøy utforsket hvordan mennesker opplever åpne kontorlandskap – hvilke utfordringer de har, og hva de har behov for.

«Gjennom prosessen ble jeg oppmerksom på at målgruppen har behov for et alternativ til det åpne landskapet. Flere uttrykte at de har vansker for å konsentrere seg og at de kunne tenke seg et fredfullt alternativ utenfor kontorets fire vegger»

Designprosessen resulterte i et romlig møbel tiltenkt lett tilgjengelige plasser i og rundt Bergen sentrum, med første plassering i Fløysvingene. Møbelet kan lånes via en app på mobilen, og er et tilbud tiltenkt mennesker som er preget av stress i arbeidshverdagen. I det lille rommet kan de trekke seg tilbake, få ro og puste. Møbelet er værtett og et solcellepanel sikrer strøm, belysning og wifi slik at de som ønsker det kan benytte rommet til å arbeide i fred og ro. En varmeveksler holder rommet varmt slik at det er komfortabelt hele året. Med den integrerte kosten kan du rydde opp etter deg – så ser rommet like fint ut for nestemann.


«Lyset før Mørket», Maria Leirvik Ekeland, UiB/KMD

Maria Leirvik Ekeland blir inspirert av:

1. Tone Elise Gjøtterud Henriksen, psykiater og PhD-stipendiat som blant annet forsker på hvordan lys kan brukes i behandling av bipolar lidelse.

2. Den islandsk-danske kunstneren Olafur Eliasson jobber med farget lys og skaper store opplevelse med enkle virkemidler inspirert av naturen.

3. Mariana Figueiro ved Lighting Research Center i New York, en nøkkelperson i Human Centric Lighting-retningen som Ekeland er tilhenger av. Figueiro forsker på lyset effekt på mennesker – som hvordan lys fungerer på søvn, og hvordan lyset bør være i klasserom for optimal læring hos barn.

Instagram  →

 

Søvnvansker er svært utbredt; så utbredt at Folkehelseinstituttet omtaler det som et av landets mest undervurderte folkehelseproblem. Døgnrytmeproblemer er en viktig årsak til søvnvansker.

«Forskning viser at eksponering for blå lysbølger før leggetid, som fra touch-skjerm, senker melatonin-nivået i kroppen og dermed utsetter søvnen. Barn og unge er spesielt utsatt,» forteller Ekeland og viser til en studie av Mariana Figueiroved Lighting Research Center i New York.

I løpet av studietiden har Ekeland fordypet seg i lys, og effekten lyset har på oss mennesker – fascinasjonen tok henne helt til California og et seminar om Human Centric Lighting og hvordan lyset påvirker oss visuelt, emosjonelt og biologisk. 

Prosjektet, som har fått navnet «Lyset før Mørket», har resultert i en serie belysningsobjekter tenkt for tre ulike rom; en pendellampe, en bordlampe og et speil med lys. Alle produktene har et dynamisk lys som skifter for ulike tider på dagen; dagslyset er skarpt og lyst – som solen, mens kveldslyset er orange/rosa som en solnedgang. Dagslyset gjør deg våken og fokusert, mens kveldslyset lar søvnhormonene være upåvirket.


«Det visuelle mennesket», Catrine Kooyman, UiB/KMD

Foto: Chris André Aadland

Catrine Kooyman blir inspirert av: 


1) Metodikken og designscenen i Nederland. Jeg har bodd en periode i Nederland hvor jeg ble introdusert for faget Design Research som inspirerer arbeidet mitt i dag.

2) Integrated Conference, en designkonferanse som arrangeres annenhvert år av designskolen St. Lucas School of Arts Antwerp. Her har jeg oppdaget mange gamle og kjente – samt unge, nye designere som har hatt en påvirkning.

3) Som designer er det viktig å følge med på kultur, politikk og vitenskap. Morgenbladet er en avis jeg har abonnert på i mange år. Med gode, dype artikler om interessante tema, berører avisen viktige tema i samfunnet – også design.

4) 99 % Invisible, en designpodcast som tar for seg alt som eksisterer rundt oss, men som ikke synes – blant annet arkitektur og design som former verden, men som har gått umerket forbi.

 

Bilder og visuelle uttrykk har fått større plass i livene våre, og alle er invitert til samtalen. Dette har satt i gang en visuell revolusjon som medieteoretikere kaller den visuelle vendingen. Bildekulturen har endret seg – bilder har blitt en måte å forstå verden på, i motsetning til tidligere da det var skriftspråket som formet hvordan vi så verden.

Med prosjektet «Det visuelle mennesket» ville Kooyman finne ut hva bilder betyr for oss. Hun ville fokusere på hvordan design kan brukes som et verktøy for å utforske den visuelle vendingen.

Som utgangspunkt samlet hun inn 5969 bilder av seg selv – alle bildene noen sinne tatt av henne – fra fødsel til i dag. Bildene har hun brukt som råmateriale til å se på individets bildekultur i sammenheng med den visuelle vendingen. Resultatet ble et personlig bildeatlas, som viser karakteren «Det visuelle mennesket» (The Pictorial Human) – som Kooyman definerer som «en person som forstår seg selv og verden gjennom bilder».

I boken har Kooyman blant annet organisert bildene i en historisk tidslinje fra fødsel til voksen alder. I tillegg er bildene sortert etter farger, hvor de er tatt, selfies, bilder tatt etter inntak av alkohol, ansiktutrykk osv.

Prosjektet til Kooyman er for alle som skaper, observerer og sirkulerer bilder i hverdagen. Men de som muligens kan kjenne seg ekstra godt igjen i «Det visuelle mennesket», er publikum som har vokst opp i takt med den visuelle vendingen fra 1990-tallet og starten av 2000-tallet.


«Lydlandskap», Frida Yggeseth, UiB/KMD

Foto: Chris André Aadland

Frida Yggeseth blir inspirert av:

1. Musikk. De følelsene du får av å høre på forskjellige typer musikk, og alt musikken bringer frem i kroppen. Selv spiller jeg kornett og piano.

2. Natur og miljø, og da havet spesielt. Jeg har sett en del dokumentarer med tema som ferskvann og vannmangel i verden. Her fant jeg god motivasjonskraft, for en blir jo litt sliten av å holde på med et stort prosjekt over lengre tid.

3. Moderne kirkearkitektur har vært en inspirasjon til rom, linjer, lys og lyd i prosjektet. Jeg har også jobbet aktivt med en orgelbygger i Bergen, Johannes Buder, som jeg også har tegnet tre orgler for. Samarbeidet har inspirert utviklingen av skulpturen som følger med prosjektet. Det var Johannes som lånte bort orgelpiper til eksperimentering og til utstillingen.

Nettside  →
Instagram  →

 

«Å oppdage at Norge var pioneerer på bølgekraft var veldig kult,» forteller Yggeseth som gjennom sin interesse for lokalhistorie oppdaget det nedlagte bølgekraftverket i Øygarden utenfor Bergen. Hun hyller de som forsket på, og ville satse på fornybar energi allerede på 70- og 80-tallet.

Ruinene av kraftstasjonen ble utgangspunktet for Yggeseths masterprosjekt «Lydlandskap», en romlig lys- og lysinstallasjon i havgapet.

Prosjektet som startet skulpturelt, har utviklet seg til en konsept for en opplevelse utenom det vanlige: «Rommet skal fylles med musikk spilt av havet, fra et havorgel, og naturlig lys. Jeg er inspirert av arkitekturen i moderne kirker og har jobbet mye med å få så mye lys som mulig inn i rommet».

Selve ideen bak havorgelet er inspirert av sjøorgelet i Zadar i Kroatia – et instrument tegnet av den lokale arkitekten Nikola Baši?. Orgelet er gjemt i arkitekturen og lar havet spille musikk for publikum.

Prosjektet har vært preget av eksperimentering fra start til slutt. «Jeg har jobbet mye fysisk, blant annet for å utforske hvordan bølger kan blir til lyd; først i badekaret med en blokkfløyte, senere i bølgetanken på Høyskolen, og til slutt i havet». Du kan høre havet spille her.

«Jeg har et håp om å få realisert prosjektet. En av utfordringene er at det er 10-20 eiere av selve tomten. Men jeg gir ikke opp, jeg må bare nå ut til de rette folkene. Også må jeg ha en liten pust i bakken først».


Nykommerstipendet


Nykommerstipendet deles ut til én av de fire nominerte kandidatene under den offisielle åpningen av Bergen Design Festival, fredag 14. september på Grand Selskapslokale.

Nykommerjuryen besto i 2018 av (f.v) Stine Aas, Bente Irminger (UiB), Monica Hannestad (DRB), Lars Beller Fjetland og Vibeke Thomassen Hope (Sparebank 1 SR-Bank).

Takk til Sparebank 1 SR-Bank som støtter designmiljøet ved å dele ut Nykommerstipendet hvert år.